抽象函数

🏷️ beat365平台 📅 2026-01-19 11:01:58 👤 admin 👁️ 8780 ❤️ 833
抽象函数

在分析中,抽象函数是指一类定义域为实数子集

I

{\displaystyle I}

且值域为赋范线性空间的一类映射,它是赋范线性空间中“道路”(path)概念的体现,是一元向量值函数。

为了从测度论和泛函分析的角度探讨抽象函数的性质,我们需要对定义域空间

I

{\displaystyle I}

(通常是区间)赋予测度,这里我们通常选择的是 Lebesgue 测度或其它 σ 有限的完全测度

μ

{\displaystyle \mu}

下面的讨论可以将定义域所在的线性空间推广到一般的数域

K

{\displaystyle \mathbb{K}}

,只要在定义域上定义出一种 σ 可加的完全测度

μ

{\displaystyle \mu}

即可。相关内容部分讨论可参见算子值函数、Pettis 积分以及Bochner 积分等。

目录

1 可测性

2 可积性

2.1 Lp 空间

2.2 Sobolev 空间

3 紧性引理

4 参考资料

可测性[]

对于抽象函数

x

:

I

X

{\displaystyle x:I\to X}

,如果存在一列可数值函数

{

x

k

}

{\displaystyle \{ x_k \}}

使得

{

x

k

}

{\displaystyle \{ x_k \}}

几乎处处收敛于

x

{\displaystyle x}

,我们就称

x

{\displaystyle x}

是(强)可测函数,这等价于存在一个具有紧支集的函数序列

{

x

k

}

C

c

(

I

,

X

)

{\displaystyle \{x_{k}\}\subset C_{c}(I,X)}

使得它几乎处处收敛到

x

{\displaystyle x}

。此外,Pettis 定理指出了:抽象函数强可测当且仅当它是弱可测且几乎可分值。

我们接下来考察连续性蕴含可测性,自然希望得到弱拓扑下的连续性蕴含可测性,由于定义域上的强弱拓扑等价,我们希望得到值域上弱拓扑下连续的函数也是可测的:

如果抽象函数

x

:

I

X

{\displaystyle x:I\to X}

I

{\displaystyle I}

中任意强收敛序列映为

X

{\displaystyle X}

中的弱收敛序列,那么

x

{\displaystyle x}

强可测。关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

为了应用 Pettis 定理,我们需要说明:

x

{\displaystyle x}

弱可测:实际上对任意的

x

X

{\displaystyle x^{*}\in X^{*}}

t

x

,

x

(

t

)

{\displaystyle t\mapsto \langle x^{*},x(t)\rangle }

都是连续函数,自然可测。

x

{\displaystyle x}

几乎可分值:实际上我们可以证明

x

(

I

)

{\displaystyle x(I)}

可分,假设

A

{\displaystyle A}

x

(

I

Q

)

{\displaystyle x(I\cap \mathbb {Q} )}

的凸包,

A

¯

{\displaystyle \overline{A}}

记为

A

{\displaystyle A}

的强闭包(由 Mazur 定理,这同时也是弱闭包),首先我们断言

x

(

I

)

A

¯

{\displaystyle x(I)\subset {\overline {A}}}

,实际上对任意的

x

(

t

)

x

(

I

)

{\displaystyle x(t)\in x(I)}

都存在

t

n

I

Q

{\displaystyle t_{n}\in I\cap \mathbb {Q} }

使得

t

n

t

{\displaystyle t_{n}\to t}

x

(

t

n

)

{\displaystyle x(t_n) }

X

{\displaystyle X}

中弱收敛到

x

(

t

)

{\displaystyle x(t)}

,于是

x

(

t

)

A

¯

{\displaystyle x(t)\in {\overline {A}}}

。其次我们断言

A

¯

{\displaystyle \overline{A}}

可分。实际上

A

{\displaystyle A}

可分,因为

x

(

I

Q

)

{\displaystyle x(I\cap \mathbb {Q} )}

A

{\displaystyle A}

的可数稠密子集。

强可测抽象函数序列

{

x

n

:

I

X

}

{\displaystyle \{x_{n}:I\to X\}}

的几乎处处弱极限也是强可测的。关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

和上一个定理证明类似。

x

{\displaystyle x}

弱可测:实际上对任意的

x

X

{\displaystyle x^{*}\in X^{*}}

t

x

,

x

n

(

t

)

{\displaystyle t\mapsto \langle x^{*},x_{n}(t)\rangle }

都可测且

x

,

x

n

(

t

)

x

,

x

(

t

)

{\displaystyle \langle x^{*},x_{n}(t)\rangle \to \langle x^{*},x(t)\rangle }

几乎处处成立,因此

x

,

x

(

t

)

{\displaystyle \langle x^{*},x(t)\rangle }

可测。

x

{\displaystyle x}

几乎可分值:令

E

n

I

{\displaystyle E_{n}\subset I}

是零测集且满足

x

n

(

I

E

n

)

{\displaystyle x_{n}(I\setminus E_{n})}

可分,令

E

=

n

1

E

n

{\displaystyle E=\bigcup _{n\geqslant 1}E_{n}}

,那么

E

{\displaystyle E}

也是零测集,令

A

{\displaystyle A}

是集合

n

1

x

n

(

I

E

)

{\displaystyle \bigcup _{n\geqslant 1}x_{n}(I\setminus E)}

的凸包,

A

¯

{\displaystyle \overline{A}}

A

{\displaystyle A}

的强闭包,那么

x

(

I

E

)

A

¯

{\displaystyle x(I\setminus E)\subset {\overline {A}}}

A

¯

{\displaystyle \overline{A}}

是可分的。

可积性[]

定义一个强可测抽象函数的可积性以及(Bochner)积分,可以从简单函数逼近的角度(参见 Bochner 积分),也可以从连续函数逼近的角度,后者需要定义抽象连续函数的 Riemann 积分,我们就从这个角度给出可积性的定义。下面我们均假设

μ

{\displaystyle \mu}

是 Lebesgue 测度。

假设抽象函数

x

:

I

X

{\displaystyle x:I\to X}

强可测,如果存在一列

{

x

n

}

C

c

(

I

,

X

)

{\displaystyle \{x_{n}\}\subset C_{c}(I,X)}

满足

lim

n

I

x

n

(

t

)

x

(

t

)

d

μ

(

t

)

=

0.

{\displaystyle \lim _{n\to \infty }\int _{I}\|x_{n}(t)-x(t)\|\mathrm {d} \mu (t)=0.}

那么由

X

{\displaystyle X}

的完备性得到

I

x

n

(

t

)

d

μ

(

t

)

{\displaystyle \int _{I}x_{n}(t)\mathrm {d} \mu (t)}

的极限存在,我们记作

I

x

(

t

)

d

μ

(

t

)

{\displaystyle \int _{I}x(t)\mathrm {d} \mu (t)}

,这称为

x

{\displaystyle x}

I

{\displaystyle I}

上的 Bochner 积分,此时我们称

x

{\displaystyle x}

I

{\displaystyle I}

上 Bochner 可积。

对上述定义的 Bochner 积分的更多性质参见 Bochner 积分。

Lp 空间[]

对任意强可测抽象函数

x

:

I

X

{\displaystyle x:I\to X}

,定义

L

p

{\displaystyle L^p}

范数

x

p

=

{

(

I

x

(

t

)

p

d

μ

(

t

)

)

1

p

,

1

p

<

+

,

inf

μ

(

E

)

=

0

E

I

sup

x

I

E

x

(

t

)

,

p

=

+

.

{\displaystyle \|x\|_{p}={\begin{cases}\displaystyle {\left(\int _{I}\|x(t)\|^{p}\mathrm {d} \mu (t)\right)^{\frac {1}{p}}},&1\leqslant p<+\infty ,\\\displaystyle {\inf _{\overset {E\subset I}{\underset {\mu (E)=0}{}}}\sup _{x\in I\setminus E}\|x(t)\|},&p=+\infty .\end{cases}}}

对每个固定的

p

[

1

,

]

{\displaystyle p\in [1,\infty ]}

我们把所有

L

p

{\displaystyle L^p}

范数有限的

x

{\displaystyle x}

收集起来,构成一个空间,记作

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle L^{p}(I,X)}

,他是一个 Banach 空间,且当

p

<

+

{\displaystyle p < +\infty}

的时候

C

c

(

I

,

X

)

{\displaystyle C_{c}(I,X)}

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle L^{p}(I,X)}

中稠密,这些证明和实值函数的相关结论证明相仿,参见 Lp 空间。

这种空间的

t

I

{\displaystyle t\in I}

在很多偏微分方程中通常作为时间变量存在,而

X

{\displaystyle X}

这个时候则是一些涉及导数的积分空间,如 Lp 空间,Sobolev 空间及其衍生空间,其中的函数通常定义在

R

N

{\displaystyle \R^N}

的某个子集上,因此涉及到空间变量,于是这样的完备空间

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle L^{p}(I,X)}

也被称为是时空 Banach 空间,这个空间并不是单纯地作为

I

×

R

N

{\displaystyle I\times \mathbb {R} ^{N}}

型空间

L

p

(

I

×

R

N

)

{\displaystyle L^{p}(I\times \mathbb {R} ^{N})}

存在,因为两个变量的可积性不同,这种空间反应的可积性常称为方程的时空可积性特征。

共轭空间

由 Hölder 不等式,如果

x

L

p

(

I

,

X

)

,

x

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle x\in L^{p}(I,X),x^{*}\in L^{p'}(I,X^{*})}

,那么

I

|

x

(

t

)

,

x

(

t

)

X

,

X

|

d

μ

(

t

)

x

p

x

p

.

{\displaystyle \int _{I}|\langle x^{*}(t),x(t)\rangle _{X^{*},X}|\mathrm {d} \mu (t)\leqslant \|x^{*}\|_{p^{'}}\|x\|_{p}.}

于是

t

x

(

t

)

,

x

(

t

)

X

,

X

{\displaystyle t\mapsto \langle x^{*}(t),x(t)\rangle _{X^{*},X}}

可积,更一般地我们有如下关于共轭空间同构的结果:

假设

1

p

<

+

{\displaystyle 1 \leqslant p < +\infty}

X

{\displaystyle X}

自反或

X

{\displaystyle X^*}

可分(实际上,只需要满足 Radon-Nikodym 性质),那么

(

L

p

(

I

,

X

)

)

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle (L^{p}(I,X))^{*}\cong L^{p'}(I,X^{*})}

。关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

证明参见[Die77]Diestel J., Uhl J.J., Vector Measures, Mathematical surveys and monographs, American Mathematical Society, 1977, ISBN 978-0-8218-1515-1.,共轭作用是

x

,

x

L

p

(

I

,

X

)

,

L

p

(

I

,

X

)

=

I

x

(

t

)

,

x

(

t

)

X

,

X

d

μ

(

t

)

.

{\displaystyle \langle x^{*},x\rangle _{L^{p'}(I,X^{*}),L^{p}(I,X)}=\int _{I}\langle x^{*}(t),x(t)\rangle _{X^{*},X}\mathrm {d} \mu (t).}

如果我们有连续线性算子

V

(

t

)

:

H

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle V(t):H\to L^{p}(I,X)}

,其中

H

{\displaystyle H}

是 Hilbert 空间,

X

{\displaystyle X}

是具有 Radon-Nikodym 性质的 Banach 空间,

1

p

<

+

{\displaystyle 1 \leqslant p < +\infty}

I

{\displaystyle I}

R

{\displaystyle \R}

中的非零区间,定义

T

V

:

H

L

p

(

I

,

X

)

,

h

V

(

t

)

h

.

{\displaystyle {\begin{aligned}T_{V}:H&\mapsto L^{p}(I,X),\\h&\mapsto V(t)h.\end{aligned}}}

那么

T

V

{\displaystyle T_{V}^{*}}

具有表达式

T

V

(

u

)

=

I

V

(

t

)

u

(

t

)

d

t

,

u

L

p

(

I

,

X

)

.

{\displaystyle T_{V}^{*}(u)=\int _{I}V(t)^{*}u(t)\mathrm {d} t,\quad \forall u\in L^{p'}(I,X^{*}).}

关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

实际上,任取

u

L

p

(

I

,

X

)

,

h

H

{\displaystyle u\in L^{p'}(I,X^{*}),h\in H}

T

V

u

,

h

H

,

H

=

u

,

T

V

h

L

p

(

I

,

X

)

,

L

p

(

I

,

X

)

=

I

u

(

t

)

,

(

T

v

h

)

(

t

)

X

,

X

d

μ

(

t

)

=

I

u

(

t

)

,

V

(

t

)

h

X

,

X

d

μ

(

t

)

=

I

V

(

t

)

u

(

t

)

,

h

H

,

H

d

μ

(

t

)

=

I

V

(

t

)

u

(

t

)

d

μ

(

t

)

,

h

H

,

H

.

{\displaystyle {\begin{aligned}\langle T_{V}^{*}u,h\rangle _{H,H}&=\langle u,T_{V}h\rangle _{L^{p'}(I,X^{*}),L^{p}(I,X)}\\&=\int _{I}\langle u(t),(T_{v}h)(t)\rangle _{X^{*},X}\mathrm {d} \mu (t)\\&=\int _{I}\langle u(t),V(t)h\rangle _{X^{*},X}\mathrm {d} \mu (t)\\&=\int _{I}\langle V(t)^{*}u(t),h\rangle _{H,H}\mathrm {d} \mu (t)\\&=\left\langle \int _{I}V(t)^{*}u(t)\mathrm {d} \mu (t),h\right\rangle _{H,H}.\end{aligned}}}

连续线性算子

假设

A

:

X

Y

{\displaystyle A: X \to Y}

是 Banach 空间之间的连续线性算子,且

x

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle x\in L^{p}(I,X)}

,那么

A

x

L

p

(

I

,

Y

)

{\displaystyle Ax\in L^{p}(I,Y)}

,同时

A

x

p

A

x

p

.

{\displaystyle \|Ax\|_{p}\leqslant \|A\|\|x\|_{p}.}

进一步,如果

p

=

1

{\displaystyle p = 1}

,那么

A

(

I

x

(

t

)

d

μ

(

t

)

)

=

I

A

x

(

t

)

d

μ

(

t

)

.

{\displaystyle A\left(\int _{I}x(t)\mathrm {d} \mu (t)\right)=\int _{I}Ax(t)\mathrm {d} \mu (t).}

Fatou 引理

由于

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle L^{p}(I,X)}

是 Banach 空间,自然我们期望范数有弱下半连续性:

假设

{

f

n

}

L

p

(

I

,

X

)

{\displaystyle \{f_{n}\}\subset L^{p}(I,X)}

,如果存在抽象函数

f

:

I

X

{\displaystyle f:I\to X}

使得对几乎处处的

t

I

{\displaystyle t\in I}

成立:

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

X

{\displaystyle X}

中弱收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

,那么

f

p

lim inf

n

f

n

p

.

{\displaystyle \|f\|_{p}\leqslant \liminf _{n\to \infty }\|f_{n}\|_{p}.}

关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

由这个推论可得

f

(

t

)

:

I

X

{\displaystyle f(t):I\to X}

强可测,令

g

n

(

t

)

=

inf

k

n

f

k

(

t

)

,

g

(

t

)

=

lim

n

g

n

(

t

)

,

a.e.

t

I

.

{\displaystyle g_{n}(t)=\inf _{k\geqslant n}\|f_{k}(t)\|,\quad g(t)=\lim _{n\to \infty }g_{n}(t),\quad {\text{a.e. }}t\in I.}

由于对几乎处处的

t

I

{\displaystyle t\in I}

成立

g

n

(

t

)

f

n

(

t

)

{\displaystyle g_{n}(t)\leqslant \|f_{n}(t)\|}

结合单调收敛定理得到

g

L

p

(

I

)

{\displaystyle g\in L^{p}(I)}

以及

f

L

p

(

I

,

X

)

=

g

L

p

(

I

)

lim

n

g

n

L

p

(

I

)

lim inf

n

f

n

L

p

(

I

,

X

)

.

{\displaystyle \|f\|_{L^{p}(I,X)}=\|g\|_{L^{p}(I)}\leqslant \lim _{n\to \infty }\|g_{n}\|_{L^{p}(I)}\leqslant \liminf _{n\to \infty }\|f_{n}\|_{L^{p}(I,X)}.}

最后一个不等号是

X

{\displaystyle X}

中的范数的弱下半连续性。

Sobolev 空间[]

在一些偏微分方程的研究中,特别是对含有时间的演化方程,例如热方程、波方程以及 Schrödinger 方程(色散波方程的代表),常常需要研究抽象函数的弱导数以及相应的涉及到导数的积分空间,例如 Sobolev 空间。

紧性引理[]

X

Y

{\displaystyle X\hookrightarrow Y}

为两个 Banach 空间,

I

{\displaystyle I}

R

{\displaystyle \R}

的一个有界开区间。设

(

f

n

)

n

N

{\displaystyle (f_{n})_{n\in \mathbb {N} }}

C

(

I

,

Y

)

{\displaystyle C(I,Y)}

中的一个有界序列。假设对任意的

(

n

,

t

)

N

×

I

{\displaystyle (n,t)\in \mathbb {N} \times I}

f

n

(

t

)

X

{\displaystyle f_{n}(t)\in X}

,并且

sup

(

n

,

t

)

N

×

I

f

n

(

t

)

X

=

K

<

.

{\displaystyle \sup _{(n,t)\in \mathbb {N} \times I}\|f_{n}(t)\|_{X}=K<\infty .}

进一步假设

f

n

{\displaystyle f_n}

Y

{\displaystyle Y}

中一致等度连续(即,对任意的

ε

>

0

{\displaystyle \varepsilon > 0}

,存在

δ

>

0

{\displaystyle \delta > 0}

,使得对任意的

n

,

s

,

t

N

×

I

×

I

{\displaystyle n,s,t\in \mathbb {N} \times I\times I}

,如果

|

t

s

|

δ

{\displaystyle |t-s|\leqslant \delta }

,则

f

n

(

t

)

f

n

(

s

)

Y

ε

{\displaystyle \|f_{n}(t)-f_{n}(s)\|_{Y}\leqslant \varepsilon }

)。如果

X

{\displaystyle X}

是自反的,那么以下性质成立:

存在一个函数

f

C

(

I

,

Y

)

{\displaystyle f\in C(I,Y)}

,它在

I

¯

X

{\displaystyle {\overline {I}}\to X}

上是弱连续的,并且存在一个子序列

(

f

n

k

)

{\displaystyle (f_{n_{k}})}

,使得对任意的

t

I

¯

{\displaystyle t\in {\overline {I}}}

f

n

k

(

t

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t)}

X

{\displaystyle X}

中收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

如果存在一个一致凸的 Banach 空间

B

{\displaystyle B}

,使得

X

B

Y

{\displaystyle X\hookrightarrow B\hookrightarrow Y}

,并且

(

f

n

)

n

N

C

(

I

,

B

)

{\displaystyle (f_{n})_{n\in \mathbb {N} }\subset C(I,B)}

且当

k

{\displaystyle k \rightarrow \infty}

时在

I

{\displaystyle I}

上一致成立

f

n

k

(

t

)

B

f

(

t

)

B

{\displaystyle \|f_{n_{k}}(t)\|_{B}\to \|f(t)\|_{B}}

,则

f

C

(

I

,

B

)

{\displaystyle f\in C(I,B)}

f

n

k

{\displaystyle f_{n_k}}

C

(

I

,

B

)

{\displaystyle C(I,B)}

中收敛到

f

{\displaystyle f}

关于这个定理/命题的证明,单击这里以显示/折叠

(

t

n

)

n

N

{\displaystyle (t_{n})_{n\in \mathbb {N} }}

Q

I

{\displaystyle \mathbb {Q} \cap I}

的一个排序。利用

X

{\displaystyle X}

的自反性和对角线论证,我们容易看出存在一个子序列

(

f

n

k

)

{\displaystyle (f_{n_{k}})}

和一个函数

f

:

Q

I

X

{\displaystyle f:\mathbb {Q} \cap I\to X}

,使得对任意的

j

N

{\displaystyle j \in \N}

f

n

k

(

t

j

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t_{j})}

X

{\displaystyle X}

中弱收敛到

f

(

t

j

)

{\displaystyle f(t_{j})}

(因此在

Y

{\displaystyle Y}

中亦弱收敛)。由

(

f

n

)

n

N

{\displaystyle (f_{n})_{n\in \mathbb {N} }}

的一致等度连续性和范数的弱下半连续性,

f

{\displaystyle f}

可以连续延拓到

C

(

I

,

Y

)

{\displaystyle C(I,Y)}

上去。此外,

f

:

I

¯

X

{\displaystyle f:{\overline {I}}\to X}

是弱连续的,并且

sup

t

I

{

f

(

t

)

X

}

K

.

{\displaystyle \sup _{t\in I}\{\|f(t)\|_{X}\}\leqslant K.}

现在考虑

t

I

¯

{\displaystyle t\in {\overline {I}}}

,设

(

t

j

)

j

N

Q

I

{\displaystyle (t_{j})_{j\in \mathbb {N} }\subset \mathbb {Q} \cap I}

收敛于

t

{\displaystyle t}

,且设

y

Y

{\displaystyle y'\in Y^{*}}

,我们有

|

y

,

f

n

k

(

t

)

f

(

t

)

Y

,

Y

|

|

y

,

f

n

k

(

t

)

f

n

k

(

t

j

)

Y

,

Y

|

+

|

y

,

f

(

t

)

f

(

t

j

)

Y

,

Y

|

+

|

y

,

f

n

k

(

t

j

)

f

(

t

j

)

Y

,

Y

|

.

{\displaystyle {\begin{aligned}&\quad ~|\langle y',f_{n_{k}}(t)-f(t)\rangle _{Y^{*},Y}|\\&\leqslant |\langle y',f_{n_{k}}(t)-f_{n_{k}}(t_{j})\rangle _{Y^{*},Y}|\\&+|\langle y',f(t)-f(t_{j})\rangle _{Y^{*},Y}|\\&+|\langle y',f_{n_{k}}(t_{j})-f(t_{j})\rangle _{Y^{*},Y}|.\end{aligned}}}

给定

ε

>

0

{\displaystyle \varepsilon > 0}

,由一致等度连续性可知,对于充分大的

j

{\displaystyle j}

,右边的第一项和第二项小于

ε

/

3

{\displaystyle \varepsilon /3}

。对于这样的

j

{\displaystyle j}

,第三项对于充分大的

k

{\displaystyle k}

也小于

ε

/

3

{\displaystyle \varepsilon /3}

;因此

|

x

,

f

n

k

(

t

)

f

(

t

)

Y

,

Y

|

0

,

x

X

(

k

)

.

{\displaystyle |\langle x',f_{n_{k}}(t)-f(t)\rangle _{Y^{*},Y}|\to 0,\quad \forall x'\in X^{*}\quad (k\to \infty ).}

于是

f

n

k

(

t

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t)}

Y

{\displaystyle Y}

中弱收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

,进而在

X

{\displaystyle X}

中亦弱收敛,因此(1)得证。

首先注意

f

:

I

¯

B

{\displaystyle f:{\overline {I}}\to B}

是弱连续的。此外,

f

B

:

I

¯

R

{\displaystyle \|f\|_{B}:{\overline {I}}\to \mathbb {R} }

是连续的;因此

f

C

(

I

¯

,

B

)

{\displaystyle f\in C({\overline {I}},B)}

。剩下证明

f

n

k

{\displaystyle f_{n_k}}

C

(

I

¯

,

B

)

{\displaystyle C({\overline {I}},B)}

中强收敛到

f

{\displaystyle f}

。反证法,假设存在一个序列

(

t

k

)

k

N

I

¯

{\displaystyle (t_{k})_{k\in \mathbb {N} }\subset {\overline {I}}}

ε

>

0

{\displaystyle \varepsilon > 0}

,使得对任意的

k

N

{\displaystyle k\in\mathbb{N}}

f

n

k

(

t

k

)

f

(

t

k

)

B

ε

.

{\displaystyle \|f_{n_{k}}(t_{k})-f(t_{k})\|_{B}\geqslant \varepsilon .}

我们可以假设当

k

{\displaystyle k \rightarrow \infty}

t

k

t

I

¯

{\displaystyle t_{k}\to t\in {\overline {I}}}

。由(1)和一致连续性可知,

f

n

k

(

t

k

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t_{k})}

Y

{\displaystyle Y}

中弱收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

。由于

(

f

n

)

n

N

{\displaystyle (f_{n})_{n\in \mathbb {N} }}

C

(

I

¯

,

B

)

{\displaystyle C({\overline {I}},B)}

中有界,我们同样得到

f

n

k

(

t

k

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t_{k})}

B

{\displaystyle B}

中弱收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

。此外,

|

f

n

k

(

t

k

)

B

f

(

t

)

B

|

|

f

n

k

(

t

k

)

B

f

(

t

k

)

B

|

+

|

f

(

t

k

)

B

f

(

t

)

B

|

.

{\displaystyle {\big |}\|f_{n_{k}}(t_{k})\|_{B}-\|f(t)\|_{B}{\big |}\leqslant {\big |}\|f_{n_{k}}(t_{k})\|_{B}-\|f(t_{k})\|_{B}{\big |}+{\big |}\|f(t_{k})\|_{B}-\|f(t)\|_{B}{\big |}.}

因此,

f

n

k

(

t

k

)

B

{\displaystyle \|f_{n_{k}}(t_{k})\|_{B}}

强收敛到

f

(

t

)

B

{\displaystyle \|f(t)\|_{B}}

,因此

f

n

k

(

t

k

)

{\displaystyle f_{n_{k}}(t_{k})}

B

{\displaystyle B}

中强收敛到

f

(

t

)

{\displaystyle f(t) }

,这与假设矛盾。

参考资料Cazenave Thierry, Haraux Alain, Martel Yvan, An Introduction to Semilinear Evolution Equations, Oxford University Press, 1998-10, ISBN 978-0-1985-0277-7.

非线性泛函分析(学科代码:1105755,GB/T 13745—2009)

非线性算子

非线性映射 ▪ Gateaux 导数 ▪ Frechet 导数 ▪ 高阶导数和 Taylor 公式 ▪ 隐函数定理 ▪ 反函数定理 ▪ 抽象函数(常微分方程、Gronwall 引理)

度理论和不动点定理

Brouwer 度 ▪ Leray-Schauder 度 ▪ 不动点 ▪ Banach 不动点定理 ▪ Brouwer 不动点定理 ▪ Schauder 不动点定理 ▪ Leray-Schauder 条件 ▪ Altman 不动点定理 ▪ Borsuk-Ulam 定理

半序 Banach 空间

半序 Banach 空间 ▪ 再生锥 ▪ 体锥 ▪ 正规锥 ▪ 正则锥 ▪ 共轭锥 ▪ 锥映射拓扑度 ▪ 锥映射不动点定理(三不动点定理、多解定理)▪ 上下解方法

算子半群

算子半群 ▪ 无穷小生成元 ▪ 耗散算子(Hilbert 空间中的耗散算子、外推定理) ▪ 耗散算子半群 ▪ 压缩半群 ▪ Hille-Yosida-Phillips 定理 ▪ Duhamel 原理(半线性情形)

所在位置:数学(110)→ 泛函分析(11057)→ 非线性泛函分析(1105755)

相关内容

信心的近义词
365国际体育官网

信心的近义词

📅 07-12 👁️ 2384
胡军刘烨怎么了为什么尴尬 真相:出演的电影蓝宇入戏太深
央视频TV版8分
365bet体育线上

央视频TV版8分

📅 10-03 👁️ 1479